En familie på 4 som risikerte å bli kastet ut, fikk forbli i Norge.
Et politidistrikt hadde opprettet forhåndsvarsel om at utlendingsmyndighetene forberedte sak om utvisning mot et ektepar og varslet dem om at det var aktuelt med registrering i SIS (Schengen informasjonssystem), dersom de ble utvist.
Familien på 4 fikk forbli i Norge.
Ekteparet har et mindreårige barn og et barn over 18 år.
UDI fattet vedtak om å utvise ekteparet etter utlendingsloven § 16 første ledd bokstav b, med varig innreiseforbud og registrerte dem i SIS.
Gaballa Internasjonal Rettshjelp ble engasjert i saken.
Bakgrunn for forhåndsvarsel og utvisning
Forhåndsvarsel og vedtak om utvisning var basert på vold mot et mindreårige barn. Ekteparet ble dømt til samfunnsstraff og subsidiært av fengsel for overtredelse av straffeloven 282, jf. § 15.
På bakgrunn av dommen fattet UDI sitt vedtak om utvisning mot ekteparet, og mente at utvisning ikke var uforholdsmessig tiltak, og at ekteparet heller ikke var vernet mot retur til hjemlandet. Ekteparet ble utvist med varig innreiseforbud. UDI vedtok også å registrere ekteparet i SIS.
Klage med begjæring om utsatt iverksettelse
Gaballa Internasjonal Rettshjelp v/ Ezzat Gaballa klaget på vedtaket om utvisning og ba samtidig om at ekteparet skulle få bli i Norge inntil klagen var avgjort. Det ble anført at utvisning var uforholdsmessig av hensyn til ekteparets to barn.
Med hjelp fra Ezzat Gaballa i Gaballa Internasjonal Rettshjelp fikk familien bli i Norge.
Det ble også anført at dersom klagerne ble utvist, ville det medføre en familiesplittelse hvor det eldste barnet ble igjen i Norge, mens ekteparet med deres mindreårige barn måtte reise ut av landet. I tillegg til at ekteparets eldste barn sitt omsorgsbehov og familietilknytning måtte tillegges vekt på tross av at han var over 18 år. Familien har etablert seg gjennom arbeidslivet og nærmiljøet. Utvisning ville følgelig medføre en ekstra belastning for begge barna, og måtte derfor anses som uforholdsmessig.
Etter at klagen på vedtaket ble sendt, besluttet UDI å gi utsatt iverksetting av utvisningsvedtaket. UDI vurderte opplysningene fra klageomgangen, men mente det ikke var grunnlag for å omgjøre vedtaket. UDI sendte saken til Utlendingsnemnda som klageorgan for klagebehandling.
Uttalelse fra barneverntjenesten og barna selv
Etter at UDI sendte saken til Utlendingsnemnda for klagebehandling, ba Utlendingsnemnda om ytterligere opplysninger om ekteparets yngste barn.
Det ble innhentet uttalelse fra barneverntjenesten og uttalelse fra barna selv.
Barneverntjenesten i sin uttalelse etter vurdering, konkluderte med at for barnets beste og familiens beste var at familien fikk bo videre i Norge.
Forholdsmessighetsvurdering
Utlendingsnemnda har vurdert om utvisning med varig innreiseforbud ville være et uforholdsmessig tiltak ovenfor ekteparet selv og deres familiemedlemmer (barna), i lys av utlendingsloven § 70.
Utlendingsnemnda vurderte barnets situasjon og mente at en konsekvens av utvisning kunne være en splittelse av det mindreårige barnet og sin eldre søsken, da barna har en nær relasjon.
Utlendingsnemnda konkluderte med sin vurdering at det yngste barnet ville bli utsatt for uvanlig store belastninger som medførte at utvisning var uforholdsmessig.
Hensyn til barnets beste
Utlendingsnemnda la vekt på at «barnets beste vil være et grunnleggende hensyn» etter Barnekonvensjonen artikkel 3. Videre har Utlendingsnemnda vektlagt uttalelsen fra Barnevernet om at en flytting vil utsette yngstebarnet for ekstra ordinær belastning.
På bakgrunn av dette kom Utlendingsnemnda til at utvisning av foreldrene var uforholdsmessig overfor det yngstebarnet og at UDIs vedtak ble opphevet.
Familien ble ikke utvist fra Norge og fikk være i landet.
